Silje Eriksen -
Forside Følg Bloggen Om meg Kontakt

THINGS YOU MIGHT NOT KNOW PART 2

- Jeg elsker å trene, prøver å trene tre-fire ganger i uken

- Sheldon Coopers største fan (hekta på big bang theory) Bazinga

- Favoritt tv-seriene mine er; The Lying Game og Pretty Little Liars

- Favoritt artistene mine er Taylor Swift (bombe) og Katy McAllister


(Bilde fra konserten til Taylor Swift i Oslo 2011, fantastisk konsert!)

- Jeg er en skikkelig rotekopp

- Jeg liker å ha tid til alt og alle 

- Jeg tok blindtarmen da jeg gikk i fjerde klasse. Kan fortsatt huske smertene, noe av det værste jeg har vært borti noen gang!

- Har blogget i snart fire år og trives godt med det (to forskjellige blogger)

- Jeg er kristen

- Jeg elsker country 

- Jobber i bokhandel, og der har jeg jobbet i over tre år. 

- Jeg er en håpløs romantiker (derfor er altså favoritt sjangeren min innen filmer => selvfølgelig romantiske komedier/drama)

- Har sinnsykt lyst til å tattovering; Noe som jeg mest sannsynlig kommer til å gjøre i framtiden !!

- Kinamat er noe av det beste jeg vet, favoritt retten er kylling eller biff i karrisaus, nam!

- Jeg har lyst til å jobbe med noe innenfor reiseliv

 - Avhengig av Instagram (følg meg gjerne - siljejed)



  • THINGS YOU MIGHT NOT KNOW

    • Jeg elsker sjokolade
    • Reiselysten, har lyst til å reise jorden rundt en dag.


    • Jeg eier ikke tålmodighet
    • Blir fort rastløs, liker at det skjer noe.
    • Sta som bare det
    • Står for det jeg mener
    • Jeg er ringoman. Jeg eier sikkert nærmere 100 ringer (det er alt for mye, klarer bare ikke å stoppe å kjøpe det).




    • Shoppoholicker, elsker å shoppe. Det er den beste terapien, men ikke akkurat like bra for lommeboken...




    • Snakker som en gammel dame innimellom. Eks: Jeg gremmes av deg. Det var så meget.
    • Matmos
    • Jeg har vært livredd for å gå til frisøren i lang tid, føler alltid at de klipper mer enn det jeg vil..
    • Tannlegeskrekk. Det må være det verste jeg vet. Håper jeg aldri mer trenger å rotfylle, verre tannpleie har jeg aldri vært borti.
    • Må få i meg kaffe hver dag, hvis ikke fungerer jeg ikke.
    • Hater matte, et fag jeg aldri har kommet overens med.
    • Jeg er veldig sosial
    • Da jeg var liten elsket jeg fiskepudding i hvit saus med potet og raspet gullerot. Nå derimot er favorittretten pai med skinke og purreløk.
    • Jeg elsker å synge!


      (se videoen til you unfaithful bastard >her< vi sang A capella)

    • Da jeg gikk på barneskolen elsket jeg å klatre i trær.
    • Jeg hadde høydeskrekk da jeg var mindre.
    • Jeg var mørkredd da jeg var mindre, er fortsatt ikke storfan av mørket, men overlever.

     

    Noen funfacts. Litt annerledes innlegg enn det jeg vanligvis lager. Fikk forslag fra en venninne om jeg kunne lage et innlegg som dette, så da tenkte jeg at det var en god idé.

  • BRAINS OVER BEAUTY

    Det største du kan oppnå her i livet er å være perfekt. Ingenting er bedre enn det. Det at gutta vil ha deg og jentene stirrer misunnelig på deg når du går forbi, det er en jentes høyeste mål. Utdannelse kan ikke måle seg. Ikke penger heller, for tross alt, det de med penger bruker pengene sine på, er å bli perfekt. Helst skal du ikke jobbe heller. Du skal bruke dagene på å trippe rundt i byen med 10(!) centimeter høye heler, med en designerveske i den ene hånden og en frappè i den andre. Innimellom all shoppingen, bare i dyre merke-butikker selvfølgelig, skal du trene yoga, pilates eller zumba, med egen instruktør selvsagt. Instruktøren skal være under tjuefem og du skal ha et forhold med ham. Ikke noe seriøst forhold, selvsagt. Sommeren skal helst brukes på en yacht(en VELDIG stor båt) i Monaco, på shopping i LA eller på et eller annet fancy hotel i Paris. Vinteren skal brukes i Alpene på slalåmferie eller i et Sydenland med varme netter og søte, brune servitører som snakker hakkende norsk. Alt skal naturligvis dokumenters på en egen blogg, der du legger ut om hvor fantastisk livet ditt er.

    Tumblr_ljc8pyrkkm1qg9h6yo1_500_large

    Før du er tjue skal du helst ha operert nesen, forstørret puppene, tatt fettsuging og farget håret utallige ganger. Botox kan komme senere, men hvis du har litt penger til overs kan du hive deg på dette også. Du tenker ikke på at i dette tempoet vil du være så stiv i trynet at du ikke kan gråte av glede når ungen din tar sine første skritt, eller smile når mannen din kysser deg. Puppene dine vil være så store og tunge at du detter i bakken hvis du lener deg framover. Håret ditt vil være grått før du har bikket tredve. Føttene dine vil være så ødelagt av de høye helene at du aldri vil kunne gå i flate sko igjen, og tærene dine vil se ut som misfostre. Dette er det vi har gjort perfekt.


    Når du blir eldre skal du gifte deg til penger, ikke noe arbeid her i gården. For å få en rik mann på kroken må du fylle på litt ekstra i leppene og trene litt mer, kanskje kutte ut den ene av salatene du spiser i løpet av dagen, da har du to igjen. Når tiden kommer for unger skal ingenting stoppe deg i å gå i stiletthelene dine. Ungen skal få designerklær, han/hun også. Når du skal føde må det selvfølgelig gjøres med keisersnitt, kan ikke ødelegge ting der nede, mannen din kunne jo tenkes å gå fra deg.... Hvis ungen blir en jente blir hun akkurat som deg, kanskje det første botox-skuddet blir tatt før hun er femten?



    Høres dette bra ut? Jeg syns ikke det. Allikevel, dette er realiteten. Jeg er sikker på at store deler av dere som sitter å leser dette har lyst til å fikse på noe. Gjøre puppene større, større lepper, mindre rumpe.... jeg kan fortsette i det uendelige. Vi syns det er forferdelig, men likevel gjør vi ting som dette. Det er vår feil at små jenter på seks år vil bruke sminke. Det er vår feil at de vil se ut som Barbie. Barbie som er så tynn at hvis hun hadde vært ekte måtte hun krøpet på gulvet, for beina er for lange i forhold til kroppen. Hun kunne forresten ikke krøpet på gulvet heller, hun er for tynn til å puste...



    Så jenter, er det på tide med en forandring eller? Skal vi endre idealene vi har i dag? Skal vi gjøre en jentes største drøm til en utdannelse, en jobb, i stedet for en drøm der målet er å gifte seg med den peneste og rikeste mannen? Vi må skape forbilder. Gode forbilder. I USA var det gjort en undersøkelse. Store deler av jentene i landet kunne navnet på 5 fotballfruer, men ikke navnet på 5 amerikanske politikere. Hvem av fotballfruene eller politikerne syns du har kommet lengst? Jentene som lever på karrieren til mannen og bruker opp pengene hans, eller jentene som har skapt en egen karriere og jobber for pengene? Jeg vet i hvert fall hva jeg mener, nå er det opp til deg å ta et standpunkt. Skal du bli en prippen liten jente som tripper gjennom livet uten å bruke potensialet sitt, eller skal du bruke det du er blitt gitt og gjøre noe ut av deg selv. Jeg har i hvert fall tenkt å skikkelig utdannelse, og har som framtidig mål å tjene mer enn en eventuelt mann...., hva med deg? Skal du velge brains over beauty?

    Bilder fra weheartit.com

    Gjesteinnlegg skrevet av Rebecca


    Følg oss via bloglovin ---> og vi følger deg !

    bloglovin

    VINN GOODIEBAG >HER<

  • UKENS TEMA - SPONSING

    Noe vi bloggere ofte faller for er GRATIS produkter. Når ting er gratis sier vi ofte bare: Ja takk. Vell avsenderen av produktet har tenkt nøye gjennom akkurat dette. Hvordan de kan bruke oss til å anbefale produkter, klær og diverse andre ting. Men tenker vi egentlig nøye nok gjennom akkurat dette?

    Jeg har selv falt for dårlige avtaler gjennom min gamle blogg. Jeg gikk med på en avtale der jeg skulle få en fin mappe med pudderkoster og diverse andre øyenskyggekoster til verdi av 300kr. Og hvis jeg nådde 500 unike lesere, skulle jeg få et pallett med 88 øyenskygger. Det de KREVDE var at banneren deres skulle forbli på min blogg i MINST 2 år. Og dumme meg sa selvfølgelig JA. Etter litt tid nådde jeg 500 unike lesere, på den tiden synes jeg det var veldig mye lesere. Fortalte jeg dem at jeg hadde oppnådd så mange lesere, men NULL svar. Jeg ble skikkelig frustrert.

    Etter et par måneder var designet mitt fikset og jeg hadde ikke lagt merket til at banneren var vekke fra bloggen min. Så etter en liten stund fikk jeg plutselig en SINT mail fra dem at hvis ikke banneren var på bloggen min, måtte de sende meg en regning for produktet jeg hadde mottat av dem. Selv om de brøt avtalen min først. Jeg hadde ikke fjernet banneren med vitene vilje. Men til tross for oppførselen deres satt jeg inn banneren igjen på bloggen for å unngå flere problemer.



    
    Grunnen til at jeg advarer dere mot dette er fordi: Enkelte sponsorer vet hvordan de kan utnytte oss bloggere. Tenk grundig gjennom hvem du velger å ha som "Sponsor". Gjerne en sponsor som flere andre også er fornøyde med. Vi er utrolig god reklame for diverse selskaper, og de vet hvordan de kan utnytte det.

    Det vi bloggere ofte får er et produkt i bytte mot en anmeldelse av produktet. Enkelte sponsorer sier ofte i en mail "Hvis du har noen negative meninger om produktet, kan du utelate de da? Kun nevne de positive? DETTE bør alle vi bloggere ha et enkelt svar til - NEI ! Vil du ha en blogg hvor du er uærlig mot leserne dine? Selvfølgelig ikke. Det er viktig å ha en blogg hvor man er ærlig. Sponsorne bør ikke ha såpass stor makt over oss, at de kjøper meningene våres. Dette er et emne de fleste toppbloggerne skriver om. 

    Produktene vi tar i mot via bloggen vår er produkter vi liker. Vi tar ikke i mot hva som helst. Ikke at vi får mange henvendelser, men det er viktig å tenke på: Er dette produktet noe jeg har lyst til å skrive om? For min del kunne jeg aldri å ha skrevet en annonse på bloggen om hunde utstyr. Men det er jo fordi jeg ikke har hund. Mens sminke, klær, smykker, osv, det er ting jeg kunne skrevet om. Man må tenke på hva man står for på bloggen. Selv ser jeg på bloggen til meg og Malin som en mote- og hverdags blogg.

    Har du opplevd lignende?
    Hva synes du om akkurat dette?
    -SILJE


    Følg oss via bloglovin ---> og vi følger deg !

    bloglovin

    VINN GOODIEBAG >HER<

  • MARIT - MIN HISTORIE

    Nå skal jeg virkelig fortelle min historie om da jeg ble mobbet.  Dette skjedde altså mellom meg og en annen person, hun var mine verste ''fiende'',  ikke slåssing. Men ho pleide plutselig og klikke mongos inni hodet, kaldte meg for alt av det stygge. Dette skjedde i skolegården. Jeg likte det selvfølgelig ikke og ville snakke med rektor, rektor skulle tilkalle ho.  Men hun kom ikke inn, da sa mora at hun ikke trengte og komme inn vis ho ikke ville det.  Rektor brydde seg ikke om at hun  ikke kom inn, han pratet kun med meg og mora.  Jeg kjente at tårene begynte og presse på, men jeg kunne ikke bryte samme heller. Jeg fortalte at jeg ikke hadde gjort noe som helst til henne. Men mora sa at jeg hadde slått ho å sagt stygt om familien deres. Jeg begynte og nekte, men rektor stoppet meg. Rektor fikk altså ikke høre hennes versjon. Bare min sin, å trudde på mora.


    Jeg tenkte bare, jaja, la gå denne gangen. Sellom jeg begynte og koke inni meg, hadde bare lyst til og klikke der og da. Det hadde gått noen uker, og det hadde skjedd om og om igjen, men orket bare ikke og ta det opp mere med rektoren, fordi jeg visste at denne rektoren burde ha fått sparken fra første stund.

     

    Det hadde gått noen laange uker, det hadde pågått om og om igjen. Men til slutt brøt jeg sammen, jeg løp bak skolen og gjømte meg, så ingen skulle finne meg. Alt som surret inni hodet mitt var vell selvskading.

     


    
    Noen hadde sagt til meg at jeg var FEIG som begynte og gråte. Men jeg ringte til mamma og sa at nå vil jeg dø, jeg gråt samtidlig, å la på. Mora mi visste denne gangen hva som hadde skjedd, ho var på skolen på under 5 minutter. Da så jeg på mora mi at ho var virkelig SINT!  Ho fant meg ikke. Men noen fortalte at jeg hadde gjømt meg bak skolen. Ho sprang dit, og spurte hva som hadde skjedd. Jeg fortalte til henne, ho var virkelig sur, dro inn til rektors kontor øyeblikkelig og var rasende. Mamma holdt meg i handa, jeg gråt, var lei meg. Da vi gikk til rektors kontor da så alle at jeg virkelig hadde det tungt. Mamma krevde møte øyeblikkelig med mora og den jenta, men det skjedde igjen, jenten nektet å komme inn til rektors kontor. Rektor sa det samme, at han ikke kunne nekte. Møtet var over og jeg ville bare helst hjem.

     

    Med en gang jeg satt meg ned ved kjøkkenbordet, da brøt jeg virkelig sammen. Jeg fikk et skikkelig sammenbrudd. Mamma begynte også å gråte fordi mamma så hvor vondt jeg hadde det. Jeg sa til henne at jeg ville bare helst dø. Men mamma sa at dette skulle vi klare dette.


    Dette skjedde for noen år siden. Men blir enda mobbet, av en annet person, noe som gjør meg trist. Men jeg har blitt en sterkere person. Ingen skal komme å si til meg at jeg er en feig person.  Mobbing går utover skolen, sliter med å bli ferdig med leksene i tide, klarer ikke å konsentrere meg så mye på skolen egentlig.

    Vi har kjempet mot denne saken ganske lenge. Tenk hvor mye mobbing kan skade en person, jeg vet hvordan folk har det som blir mobba!  Men husk på en ting: Dere er flotte som dere er, vi er alle forskjellige! 

     

    Denne historien er skrevet av >Marit<


    Hvis du har en historie som du vil dele send den inn til >smad@live.no<

  • MIN HISTORIE - SKREVET AV JENTE 16ÅR

    Jeg lå på badegulvet igjen. Ordene du er en flott jente, og du har alle gode kvaliteter flimret foran øynene mine. Hvis det var sant, hvorfor følte jeg meg som et av de mest ubrukelige menneskene i verden? Hvorfor følte jeg at jeg løy da jeg fortalte om livet mitt til psykologen, og hun gav meg disse ordene. Jeg ville skrike til henne at hun tok feil. Jeg ville skrike at jeg tenkte onde tanker, hatet verden og ville dø.

    Samtidig følte jeg ingenting. Jeg følte ikke glede. Jeg følte ikke sorg. Ingen følelser fylte meg til tider. Jeg vrei litt på meg der jeg lå på badegulvet. Enda en tåre brøytet seg vei nedover det ujevne kinnet mitt. Jeg hadde det vondt samtidig som jeg ikke følte noe. Det var så rart. Det begynte nedi magen og det var som en tomhet som slukte alle følelser. Jeg klarte ikke å glede meg over fine ord, og heller ikke fine gaver. Alt var så forvirrende. Jeg fortalte meg selv at jeg burde være lykkelig, men det gikk ikke.

    Jeg hadde mistet så mye. Da jeg byttet skole viste vennene mine seg fra en annen side. De brydde seg ikke lenger. De kontaktet meg ikke lenger. Ett år gikk og jeg hørte fremdeles ikke fra noen av dem. Jeg tenkte det ikke gjorde noe for jeg hadde jo to andre gode venner som kunne støtte meg. De visste hvordan jeg følte det for de hadde det ikke alltid så bra selv. De forsto meg, og vi var sammensveiset som bare det. Men så forandret ting seg igjen.

    Min bestevenn formet nye vennskap. Jeg var sjalu. Jeg klarte ikke å være glad på hennes vegne. Hun fikk seg kjæreste, og jeg ble grepet av et voldsomt sinne. Jeg var redd han ville ødelegge henne, forandre henne og ta henne fra meg. Alle disse tingene skjedde, og hullet nedi magen vokste. Jeg følte meg utenfor og alene, men mest av alt; ensom. Hadde jeg vært en flott jente hadde jeg vel vært glad på hennes vegne. Da hadde jeg unnet henne denne store gleden. Det gjorde jeg ikke. Jeg stirret i taket der jeg lå på baderomsgulvet.

    I 3 år hadde livet mitt vært på bånn. Jeg var bare 16 år men følte at alle ulykker som kunne ramme et menneske hadde rammet meg. Familien min var et kapittel for seg selv. De lot meg ikke leve, lot meg ikke vokse og gro og jeg fikk ofte kjeft for å være deprimert. Jeg gikk mye tur alene. Men den eneste tiden på døgnet jeg våget meg ut var om kvelden. Da var det mørkt og ingen kunne se meg. Det var det jeg likte best.

    Barndommen min var egentlig blitt kastet vekk. Som ungdom skal en føle seg fri og glad. En skal gå ut med venner og finne på spennende ting. Man skal være ute sent om kvelden og ha koselige kvelder sammen med mennesker en er glad i. Jeg hadde gått glipp av alle disse tingene. Jeg hadde vært inne alene, sett på filmer alene og ønsket at livet mitt var en film. At jeg kunne pause, spole tilbake og spole forbi ting jeg ikke ville se. At livet virkelig hadde en ?happy ending?.

    Hver dag sitter jeg på baderommet. Gjemmer meg fra verden. Gråter ut mine sorger, og snakker med liksom personer som gir meg de svarene jeg vil ha. Men på utsiden vet ingen virkelig hvordan jeg har det. På utsiden er jeg den tullete og litt rare jenten som spøker og ler. Men på innsiden gråter jeg. På innsiden skriker jeg. På innsiden lengter jeg etter en person som ser meg for den jeg er. Som tar meg i hånden og klemmer meg. Som forteller meg at det er over, og at nå; nå skal jeg få fred.


    (Dette innlegget er skrevet av en venninnen min Miriam) Innlegget har også tidligere blitt postet på nettenestea sin blogg som "Min Historie Vol.5" )

    Jeg har fått tilatelse av venninnen min til å poste dette innlegget her, og håper virkelig at dere tar dere tid til å lese gjennom det. Unødvendig å komme med usaklige kommentarer som ikke har noe med dette å gjøre!! 

     


     

    Følg oss via bloglovin ---> og vi følger deg !

    bloglovin

    VINN GOODIEBAG >HER<

  • TEMA - KROPPSFIKSERING

    Hun studerte seg selv i speilet. Det første hun la merke til var magen. Stor, ujevn og et hatobjekt. Så flyttet hun blikket til lårene. Store de også. Unormalt store. Selvfølgelig et hatobjekt. Deretter var det rumpen. Den matchet resten av kroppen...stor. Større enn de andres. Nølende gikk blikket mot brystene. De var for små. Passet liksom ikke med resten. Listen fortsatte. Huden var uren, nesen for stor, munnen for tynn og håret, nei, det var bare feil. Armene var ikke lange og tynne nok, beina var for korte, føttene for lange, tærene var små misfostre. Hvorfor kunne ikke hun være som de andre? Være normal? Hvorfor var hun ikke like perfekt?



    Kjenner du deg igjen? Jeg gjør. Jeg er kanskje ikke like ille, men noen av punktene passer veldig godt. Du føler deg som den styggeste personen i verden, mens venninnene dine og de i klassen er perfekte. Du har en liten stemme som sitter på skulderen din og som roper høyt: "Du er stygg, du klarer ingenting, alle andre er bedre enn deg!" Til slutt vinner stemmen. Du begynner å tro på den. Det er ikke rart, egentlig, at stemmen vinner. Den har mange på sin side. Omtrent hvert moteblad, tv-kanal og reklameplakat på den vestlige halvkule presser dette budskapet opp i fjeset på deg. Du er absolutt ikke perfekt, men du blir litt bedre hvis du kjøper det og det produktet eller hvis du følger de og de tipsene. TULL, alt sammen. Ingen er perfekte. Ingen kan bli det heller. Og du blir ihvertfall ikke mer perfekt av å høre på resten av verden.

    Tumblr_lg48y7alw61qf157so1_500_large

    Noen andre enn meg som føler seg litt ukomfortabel i garderoben før og etter en gymtime? Eller er jeg den eneste? Jeg håper ikke det. For min del er det ikke noe problem at de andre jentene ser meg skifte, eller at det skulle komme noen kommentarer om kroppen min. Det har ikke skjedd som jeg kan huske. Nei, det som er problemet, det er at tynne, friske, unge jenter klager over hvor feite de er. Ikke bare nå på videregående, men på barneskolen og ungdomsskolen også.  "Åhh, jeg har lagt på meg en halvkilo, syns det noe særlig eller?" "I dag så var jeg skikkelig usunn, jeg spiste TRE melkesjokoladeruter!! Jeg må trene i MINST tre timer i dag!" Jeg overdriver, men jeg håper at dere skjønner poenget. For det første, trene bør man gjøre for å føle seg bra og for å holde kroppen i form, ikke for å gå ned i vekt. For det andre, hvis man ikke er sykelig overvektig, der det går utover helsen, trenger man IKKE å slanke seg! Vær fornøyd med den du er og det du har, det er koden til et lykkelig liv.

     

    Siden jeg har bestemt meg for ikke å holde foredrag eller skrive bok om dette temaet, skal jeg ikke skrive så mye mer. Jeg vil egentlig bare understreke at uansett kroppsform, hudtype, hårfarge, høyde osv du har, så er du akkurat like perfekt som alle andre (vet at jeg allerede har skrevet at ingen er perfekte, men mener vel at ingen er mer perfekte enn andre). Om du er størrelse 34 eller 48, så vær fornøyd med deg selv. Lag en egen liten stemme som sitter på den andre skulderen din, og som roper høyt: "Du er fanastisk, du er vakker, du kan klare alt du vil." Og jeg skal si deg, hvis du lytter til denne stemmen, så vil den vokse seg stor og sterk og vinne over den andre som kommer fra samfunnet rundt oss. Klistre små post-it lapper rundt om i huset, spesielt på speilet, og på dem skal det stå:"Kom igjen, stå på, jeg elsker meg selv, jeg er super osv." Vet dette høres ut som en eneste stor klisjeè, men det funker faktisk. Det du fyller deg selv med og omgir deg med, begynner du å tro på. Uansett hvem du er, så er du utrolig. Ha det i minnet, og husk på det når de tunge dagene kommer.

    Xxxxxxxxx_large

    Hun ser seg selv i speilet. Hun smiler. Hun er fantastisk. Hun ser endelig hvordan hun egentlig er. Det lange, vakre håret. Den formfulle figuren. Den søte munnen som står i stil med resten av fjeset. De utrolig skinnende og glade øynene. For hun er glad. Hun er fornøyd. Hun er fantastisk.

    -GJESTEINNLEGG SKREVET AV REBECCA

    Bildene er hentet fra www.weheartit.com


     

     

     

    Følg oss via bloglovin ---> og vi følger deg !

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    bloglovin

  • Stikkord:

    TIPS - HVORDAN SPARE?

    Alle som kjenner meg vet at jeg er helt håpløs når det kommer til sparing. Dere skjønner jeg har et problem med å ha penger i hånden, de bare brenner opp. Jeg bruker pengene mine opp på null komma niks. Og det er en svakhet også kalt en ulempe. Jeg er alt for glad i shopping, and as other people also might say: "I like my money right where I can see them, hanging in my closet" . Og nå har den tiden kommet hvor sparing er utrolig nødvendig, så da må jeg rett og slett lære meg å spare. Jeg har nylig begynt å spare, jobbet jo utrolig mye i desember. Så de pengene er utrolig nødvendig framover. Under har jeg laget en liste på hva jeg skal bruke pengene jeg sparer til. Så det er ikke bare snakk om å spare en tusenlapp. Jeg har utrolig mye å spare til, men selvfølgelig sånn som mulberry veske og ysl ring, er sånt som jeg har lyst på. Men må vente å se hvor mye jeg klarer å spare. Har sikkert ikke rå før om et halvt år, får håpe på at jeg klarer å spare såpass.

    Romania tur, er ikke bestemt enda, men jeg har tenkt å reise med menigheten min. Men det kommer et innlegg om det eventuelt senere når jeg vet mer om det. Og som regel hvert år drar vi til syden, så det er lurt å spare i tilfelle vi velger å reise.

    Dette er det jeg sparer til for øyeblikket:


    Hvordan spare, når pengene bare ber om å bli brukt ? Hvordan stå i mot fristelsen?

    Til ferier -- eller litt dyre klær/vesker/sko/smykker, etc:

    Bruk en sparebørse, hvor nøkkelen er gjemt (eller en ut av foreldrene tar ansvar for nøkkelen)

     

    • Hver gang du har penger i lommeboken, legger du pengene i sparebørsen.
    • Småpenger som bare ville gått til en flaske brus, et rundstykke, en baguett. Er penger spart, hvis man legger de i sparebørsen.
    • Hvis du jobber er det lurt å legge vekk store deler av lønningen, sånn at du sparer fortere opp til det du ønsker deg.
    • Hvis du får ukelønn, er det også gode penger å spare.

     

    Til framtiden - Hus, biler, etc...

    Ha en konto hvor du kan sette inn penger.

    • Spar penger , i stedet for å sitte med lån i framtiden. Det er nok ikke kjekt å ha lån/gjeld resten av livet. Så derfor er det lurt å spare penger i stedet for å bruke.
    • Spare lønninger, stipend, ukelønn, andre småpenger.


    (Dette er ikke mine penger, men tenk hvor mye penger vi kan få, bare vi sparer?)

    Dette var et par tips til måter å spare på. Selvfølgelig er det sikkert mange flere tips jeg kunne kommet med, men jeg er et dårlig eksempel på en som kan spare. Men jeg prøver å ta mine egne råd som jeg gir til dere. Og har nå klart å spare et par tusen kr, noe jeg er stolt over. Siden jeg kun har spart i en måned (rundt det).

    Sparer du? Har du et tips som du vil dele?
    -SILJE


     

    Følg oss via bloglovin, and let us know if you do, and then we will follow you too!

     

     

     

    bloglovin




  • hits